Man påvirkes av miljøet rundt seg, former seg etter omgivelsene. Det er vanskelig å holde på dialekta si hvis man sjelden hører den. Og så får man en følelse av lettere å bli forstått om man snakker tilnærmet de 'lokale' :)
Men samtidig da...Når vedkommende 1 knoter og strever med å ikke snakke dialekta si (ikke så ulikt trøndersk) og dialekten skinner gjennom når h*n snakker med barna og vedkommende 2 gir slipp på sin dialekt pga samboer'n synes den er så stygg???
Skjønner at miljøet kan slipe dialekta (har selv bodd i Stavanger, så jeg ser den) og at prosessen skjer mer eller mindre ubevisst, men når det er bevisst og blir "kunstig"?
Er bare så vanskelig å skjønner hvorfor noen gir slipp på en del av identiteten sin på den måten.....
Man påvirkes av miljøet rundt seg, former seg etter omgivelsene. Det er vanskelig å holde på dialekta si hvis man sjelden hører den. Og så får man en følelse av lettere å bli forstått om man snakker tilnærmet de 'lokale' :)
SvarSlettMen samtidig da...Når vedkommende 1 knoter og strever med å ikke snakke dialekta si (ikke så ulikt trøndersk) og dialekten skinner gjennom når h*n snakker med barna og vedkommende 2 gir slipp på sin dialekt pga samboer'n synes den er så stygg???
SvarSlettSkjønner at miljøet kan slipe dialekta (har selv bodd i Stavanger, så jeg ser den) og at prosessen skjer mer eller mindre ubevisst, men når det er bevisst og blir "kunstig"?
Er bare så vanskelig å skjønner hvorfor noen gir slipp på en del av identiteten sin på den måten.....